NSUs prinsipprogram 2007-10

Innledning
Studentenes rolle er å utfordre samfunnets sannheter og grenser. Gjennom studenters medvirkning skal norsk utdanning utvikles med mål om å kombinere høy kvalitet med stor bredde.

Høyere utdanning kommer samfunnet ut over enkeltindividet til gode, og det er derfor et grunnleggende krav at alle skal ha samme mulighet til å ta høyere utdanning, uavhengig av økonomisk evne, geografi, kjønn, alder, funksjonsnedsettelse, sosial eller kulturell bakgrunn. Utdanning er en rettighet som skal tilbys alle.

Akademia
Et åpent og inkluderende akademia bidrar til samfunnets utvikling. Dette er en sentral forutsetning for et levende demokrati og sikres blant annet gjennom en god offentlig finansiering.

Akademia trenger tydelige nasjonale mål, men disse oppfylles best gjennom en sterk institusjonell autonomi. Staten må være aktiv gjennom gode systemer for evaluering og kvalitetssikring som sørger for at samfunnets ressurser brukes på en hensiktsmessig måte.

Norge har en todelt akademisk sektor med en sterk profesjonsbasert høyskolesektor og en tradisjonell akademisk sektor. Begge disse tradisjonene er viktige for utviklingen av det norske kunnskapssamfunnet og må derfor tas vare på. Endring av institusjoners målsetning og ansvarsområde bør vurderes med et helhetlig blikk på sektoren.

Akademia må være basert på en atmosfære av akademisk frihet som tillater at studenter og ansatte forfekter kontroversielle synspunkter på et vitenskapelig grunnlag. Norsk språk i akademia må tas vare på.

Staten og institusjonene har også ansvar for å gi studentene rom til medvirkning i utformingen av sin egen utdanning. Et sterkt studentdemokrati gir anledning til et bredt faglig og sosialt engasjement. En velutviklet fagkritikk er også vesentlig.

Utdanning
For å sikre den enkeltes anledning til medvirkning og et høyt utdanningsnivå i samfunnet, skal norsk høyere utdanning være preget av mangfold og like rettigheter. Dette er viktig for å legge til rette for sosial mobilitet og inkludere alle grupper i norsk samfunnsliv på like vilkår.

For at norsk høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle er det sentralt at den finansieres av det offentlige og dermed forblir gratis. Gratisprinsippet har til nå vært med på å sørge for at terskelen for å ta høyere utdanning er så lav som mulig i alle samfunnslag.

Studentmedvirkning på alle nivå er både viktig for å sikre at studentenes rettigheter ivaretas og som et essensielt bidrag i utviklingen av høyere utdanning for fremtiden.

Undervisningen ved universiteter og vitenskapelige høgskoler skal være forskningsbasert. Dette innebærer at den i hovedsak skal tilbys av undervisere som også er aktive forskere.

Høyere utdanning bør ha et langsiktig forhold til arbeidslivet. Den bør ikke være styrt av kortsiktige trender, men kan heller ikke være løsrevet fra det samfunnet vi lever i. Vi må til enhver tid sørge for relevans samtidig som vi gjennom å utdanne fremtidens ledere er med på å forme det samfunnet som omgir oss.

Det er viktig at samfunnet investerer ressurser i høyere utdanning, men dette fordrer også en effektiv utnyttelse. Det offentlige må sørge for at de som kommer inn i høyere utdanning har de nødvendige forkunnskaper og et forhold til de valg de må ta. Effektivitet må likevel ikke være til hinder for faglig frihet og muligheten til å søke annen kunnskap enn den som er del av et fastlagt studieløp. Det må legges til rette for at studenter både kan involvere seg i frivillig arbeid på siden av studiene og kunne velge emner utenfor de obligatoriske.

Norsk høyere utdanning skal også ha en internasjonal orientering. Det bør i størst mulig grad oppfordres til og legges til rette for at norske studenter tar utdanning i utlandet. Dette tilfører det norske samfunnet andre perspektiver og er viktig for å gjøre oss til en del av det globale kunnskapssamfunnet. Det er også viktig at vi tiltrekker oss studenter fra andre kulturer både for den kunnskap og det mangfold de kan tilføre oss og for den kompetanse vi kan tilby andre.

Studentsolidaritet er et viktig bidrag for å fremme demokratiske verdier i andre land. Dette gjelder særlig studentorganisasjoner som utsettes for forfølgelser i sine hjemland.

Likestilling og mangfold
Et stort mangfold i studentmassen er en styrke for akademia og samfunnet for øvrig, både med hensyn til alder, erfaring, funksjonalitet og kulturell bakgrunn. Akademia skal fronte kampen for likestilling på tvers av kjønn og legning, funksjonsnedsettelser og kulturell bakgrunn, i visshet om at det vil utvikle samfunnet i en positiv retning. Institusjonene skal legge til rette for et inkluderende miljø basert på prinsippet om universell utforming.

Studentvelferd
Et høyt velferdsnivå er et sentralt utdanningspolitisk virkemiddel for å sikre et inkluderende akademia med lik rett til utdanning.

Studiefinansieringen må legge til rette for at studier kan være en heltidsbeskjeftigelse, men ikke være et hinder for den fleksibiliteten som er nødvendig for å realisere tanken om livslang læring. Studentsamskipnadene er bygd opp av studentene for å skape gode fellesskapsløsninger, og må fortsatt være styrt av studenter.

Studentsamskipnadene skal ikke være en erstatning, men et supplement til kommunens og statens ansvar for egne innbyggeres velferd.